Updated: Boring medical story, part 3Oppdatert: Kjedelig medisinsk historie, del 3

Posted by Adrenalynn on 27 February 2009

Yesterday was my birthday, and i can easily say it was the worst birthday I can remember. Not that it had much competition. My birthdays are usually pretty great, although I don’t really make a big deal about them anymore. Let’s just say they usually don’t involve pain and anguish, and more often than not I get a gift that isn’t a prescription for pain killers.

Yesterday I had two wisdom teeth surgically removed at the hospital. And when I say surgically removed I mean getting my face and body covered so I could see nothing and having some guy hack and saw on my tooth so he could pull it out in pieces. Before this, I had no idea my teeth were especially difficult to get out. I mean, I’ve removed a couple in the past, but nothing like this. Apparently, my teeth suck. I was in that chair for an hour getting hacked and pulled at, and let me tell you; getting a tooth out of me requires force, people. The poor guy had his work cut out for him. And when he couldn’t get out that last piece of stubborn tooth he called in a guy to help him hold me down as he gave it another shot. By then all that precious anesthesia I had numbing me from the neck up was starting to come out, but I totally screamed in anguish held it together so they could get it out already.

Afterwards the nurse looked at my mangled face, compassionately wished me a happy birthday and told me they may or may not have hacked a little into a nerve and that it may or may not ever work again. Whatever, I mumbled through the cotton. I spent the rest of the night on the couch trying not to speak or move or open my eyes, and here I am again today. I’m really wondering how in the world I’m going to be able to eat anything, feed the baby, or even worse- shave my legs. I’m going back down to Mr. X-ray guy in two hours to get a CT scan of my lower back. Apparently, they weren’t too happy with my last visit, either.

Update: The CT scan was quick, free and I got to keep my pants on. Now that’s what I call a good time!

Update 2: I’ve discovered you can eat brownies almost without opening your mouth.Jeg hadde bursdag i går, og jeg kan med sikkerhet si at det var den verste bursdagen jeg kan huske. Ikke at den hadde mye konkurranse. Mine bursdager er vanligvis ganske fine, selv om jeg ikke gjør så mye ut av dem lengre. La oss bare si det sånn at de ikke vanligvis involverer smerte og lidelse, og at jeg som oftest får en gave som ikke involverer resept på smertestillende piller.

Jeg opererte ut to tenner på sykehuset i går. Og når jeg sier opererte, så mener jeg å få kropp og ansikt tildekt så jeg ikke kunne se noe mens en eller annen fyr hamret og knakk og saget på tannen slik at han kunne dra den ut i biter. Før dette hadde jeg ingen anelse om at tennene mine var spesielt vanskelige å få ut. Jeg mener, jeg har trukket et par tenner før, men ingenting som dette. Jeg har tydeligvis superteite tenner. Jeg ble hakket og dratt på i den stolen i en time, og la meg fortelle deg; det å få ut en tann av meg krever makt. Den stakkars karen hadde det ikke enkelt. Og når han ikke fikk ut den siste biten med gjenstridig tannebiss, fikk han inn en fyr til å holde meg nede mens han prøvde igjen. Da hadde all den dyrebare bedøvelsen som gjorde meg nummen fra halsen og opp startet å gå ut, men jeg skrek i smerte bet det i meg slik at de kunne bli ferdig med det.

Etterpå så sykepleieren meg inn i mitt maltrakterte ansikt, ønsket meg medfølende til lykke med dagen, og sa at de kanskje eller kanskje ikke hakket i stykker en nerve og at den kanskje eller kanskje ikke kom til å fungere igjen. Whatever, mumlet jeg gjennom bomullen. Jeg tilbrakte resten av kvelden på sofaen og prøvde å ikke snakke eller bevege meg eller åpne øynene, og her er jeg igjen i dag. Jeg lurer virkelig på hvordan i all verden jeg skal klare å spise noe, mate babyen, eller enda verre- barbere leggene. Jeg skal tilbake til Herr Røntgenmann for å ta en CT av den nedre ryggen min om et par timer. De var tydeligvis ikke så fornøyde med mitt forrige besøk, de heller.

Oppdatering: CTen var kjapp, gratis og jeg fikk beholde buksene på. Det er hva jeg kaller moro!

Oppdatering 2: Og jeg har funnet ut at man kan spise brownies nesten uten å åpne munnen.

I you enjoyed this post, please consider sharing it or subscribing via RSS or by e-mail to receive free updates. And leave a comment while you're at it. Thank you!