[lang_en]And I was secretly a little glad it was his hand and not mine.[/lang_en][lang_no]Og jeg var litt glad i all hemmelighet for at det var hans hånd og ikke min.[/lang_no]

Posted by Adrenalynn on 21 March 2009

[lang_en]Sorry it’s been so long since my last post, people. Yeah, I know; you’ve been on pins and needles, all three of you. But I’ve been busy reading the Twilight books the past five days (me and every teenage girl on the planet; I know), and now the house is dirty, the kids are hungry, my husband hasn’t had a clean shirt in a week and my eyebrows are growing closer together by the second. But at least I’m done. Because those books? Hard to put down. Plus, I have a thing for hunky vampires.

I took a break from reading yesterday to take my youngest (11 months) to the doctor so he could finally get rid of the annoying bandages on his hand from the 2. degree burns he got two weeks ago. No luck, of course, but at least I got it confirmed that my kids are the nicest ones I’ve ever met. And apparently the nicest one those nurses had met, too, because they couldn’t stop hovering and cooing and telling me how sweet and well behaved he was. Excuse me, don’t you have like, other patients? Is this why I had to wait for 45 minutes in the waiting room just now with a kid who’s learning to walk? Thanks, but no thanks.

Anyway, that boy sat completely still without making a sound as the doc tore the damaged skin off of his hand to expose the pale pink, new skin underneath. And the areas that weren’t exactly healed yet. Cue dizzy, hyperventilating mom. And the kid? Fruitin’ smiled to the half a dozen nurses who were ignoring their patients the whole time.

I snapped a poor quality photo with my phone before the doctor started:[/lang_en]

[lang_no]Beklager at det er så lenge siden min forrige post, folkens. Ja, jeg vet; dere har holdt pusten, alle tre. Men jeg har vært travelt opptatt med å lese Twilight-bøkene (jeg og hver eneste tenåringsjente på planeten, jeg vet det), og nå er huset skittent, ungene sultne, mannebeinet har ikke hatt en ren skjorte på en uke og øyenbrynene mine vokser stadig nærmere hverandre. Men jeg er i alle fall ferdig. For de bøkene? Vanskelige å legge fra seg. Dessuten har jeg en ting for kjekke vampyrer.

Jeg tok en lesepause i går for å ta med min yngste (11 måneder) til legevakten sånn at han endelig kunne bli kvitt den irriterende bandasjen han har hatt på hånden siden han fikk 2. grads forbrenning for to uker siden. Så heldige var vi så klart ikke, men jeg fikk i det minste bekreftet at mine barn er de snilleste jeg noensinne har møtt. Og tydeligvis de snilleste hver eneste en av sykepleierne hadde møtt, også, for de klarte ikke å slutte å henge rundt oss mens de laget babypratelyder og fortalte meg hvor snill og veloppdragen han var. Unnskyld meg, har dere ikke andre pasienter eller noe? Er det derfor jeg måtte vente i 45 minutter på venterommet nettopp nå med en unge som holder på å lære seg å gå? Ellers takk.

Uansett, gutten satt helt i ro uten å lage en lyd mens legen rev av den skadede huden på hånden hans og blottet den nye, lyserosa huden under. Og de områdene hvor huden under ikke akkurat var ferdig enda. Hvorpå mamma ble noe svimmel og begynte å hyperventilere. Og ungen? Satt og smilte til de halvt dusin sykepleierne som ignorerte pasientene sine hele tiden mens dette pågikk.

Jeg snappet et bilde av dårlig kvalitet med kameraet på telefonen min før legen startet:[/lang_no]

I you enjoyed this post, please consider sharing it or subscribing via RSS or by e-mail to receive free updates. And leave a comment while you're at it. Thank you!