I’d like to thank my parents, my manager, and last but not least, my loyal fans! I… *sob* I love you!Jeg vil gjerne takke mine foreldre, min manager, og sist, men ikke minst, mine lojale fans! I… *snufs* I love you!

Posted by Adrenalynn on 1 May 2009

I’ve always loved scooters. When I was young, stupid and pubescent I was secretly in love with every one of the cool guys in school who had a sweet ride of their very own and I wished that some day one of them would look into my eyes from behind his helmet visor and ask me to come on a ride with him. Of course, all the cool guys were after only one thing, so I’d probably end up on the side of the road, pregnant and infected with at least one STD and the swine flu, so I’m counting my blessings. But I still get a little giddy whenever I see a hot little pink Vespa and I imagine I’m the carefree, super cool girl with the wind in my long blond hair (What? It’s my fantasy, OK?). And then I remember that I’m a not-so-cool mother of two who drives a minivan and that ship has sailed. Bygones.

But someone has finally recognized my inner pink-scooter-driving, super-cool-looking blond girl! My new friend Jhon Louie at Tales From My So Called Life and the Web has presented me with this really cute and totally awesome award! Thank you, Jhon! I’m actually supposed to pass it on, but I’ve never been one to conform (plus, I’m in an exceptionally rebellious mood today for some reason that may or may not be related to periods and hormones) so I’ll be keeping this one all to myself, thanks!Jeg har alltid elsket scootere. Da jeg var ung, dum og pubertal var jeg hemmelig forelsket i hver eneste av de kule guttene på skolen som hadde en, og jeg ønsket at en av dem en dag ville se meg dypt inn i øynene fra bak visiret på hjelmen og spørre meg om jeg ville sitte på. Alle de kule guttene var selvsagt bare ute etter en ting, så jeg hadde sikkert endt opp i veikanten et sted, gravid og infisert med minst en kjønnssykdom samt svineinfluensa, så jeg teller mine velsignelser. Men jeg blir fremdeles litt ekstatisk når jeg ser en stilig, liten rosa Vespa, og jeg ser for meg at jeg er den bekymringsløse, ultrakule jenten med vind i det lange, blonde håret mitt (hva? Det er min fantasi, OK?). Og så kommer jeg på at jeg er en ikke-fullt-så-kul tobarnsmamma som kjører minivan og at min sjanse er forbi. Bygones.

Men noen har endelig anerkjent min indre rosa-scooter-kjørende, superkule blonde jente! Min nye venn Jhon Louie fra Tales From My So Called Life and the Web har gitt meg denne supersøte og fantastiske prisen! Tusen takk, Jhon! Det er egentlig meningen at jeg skal gi den videre, men jeg har aldri vært særlig konform (jeg er i tillegg i et eksepsjonelt rebelsk humør i dag, av en eller annen grunn som kanskje eller kanskje ikke er relatert til menstruasjoner og hormoner), så jeg beholder denne helt selv, takk!

I you enjoyed this post, please consider sharing it or subscribing via RSS or by e-mail to receive free updates. And leave a comment while you're at it. Thank you!